Akrobatens bekjennelse

Analyse 

Dette dikter heter Akrobatens bekjennelse og er skrevet av Lars Saabye Christiansen i 1972. Det er delt i tre vers, og rimer ikke. Diktet handler om en som er litt unormal. Han gjør ting på sin egen måte: Han står på hendene når han spiser, henger etter beina og sovner sånn, og sitter på toppen av en flaggstang. Men når han skal gjøre som alle andre gjør, får han det ikke til. Bare det er de simpleste ting som å stå rolig rett opp og ned, for da faller han.
Jeg syns dette diktet viser at folk må få lov til å gjøre ting på sine egne måter. Hvis en person må stå på hodet for å synge, så la nå personen få lov til det så lenge det ikke skader noen. Det er ikke alltid bare en måte å gjøre ting på. Kreativiteten lenge leve!

Der to veier møtes

Analyse 

Dette navnløse diktet ble skrevet av Lars Saabye Christiansen i 1989. Det rimer ikke, men linjedelinga gir en god klang i diktet. Situasjonen diktet gir deg er et valg: Du kan enten velge å gå den ene eller den andre veien. Eller du kan snu deg, og gå samme veien du kom fra. Du kan også velge å gå en annen vei, som enda ikke er opptråkket.
Jeg tror dette diktet er om usikkerhet. Det er så mange veier å gå, og du kan se på alle, men fortsatt stå stille. Du velger hvilken vei du vil gå ned, men du har også frykten av at du kan ha valgt feil vei. I livet er det mange veivalg, så de på det som veikryss!

Noen

Analyse 

Jan Erik Vold skrev dette diktet i 2004, og ga det tittelen Noen. Det rimer ikke, men det er mye linjedeling, så hvert vers er fire linjer. Jeg tror dette diktet handler om å gripe sjansen mens den er der og vise fram hva man kan og har gjort. Hvis du har funnet på noe nytt, del det med verden! Det hjelper ikke at du er verdens raskeste mann hvis du ikke viser det til noen, da tar noen andre den plassen istedenfor. Tanker og ideer kommer ikke til live hvis du ikke gjør noe ut av det, og arbeider for å få det gjort. Vær kreativ!

Blomster

Analyse 

Arild Nyquist skrev dette diktet i 2003, og Blomster er tittelen. Dette diktet handler om blomsters liv og hva de gjør. De står i regnet, og tar imot uten å si noe. Regndråpene mot blomstene er tunge nok til at de bøyer seg litt, men ikke nok til å knekke dem. Selv om du sier i fra, regner det fortsatt, så det er ikke vits i å klage engang. Det samme er det med mennesker og ord. Ordene kan få deg ned, men du kommer deg for det meste opp igjen.
Arild Nyquist var en norsk forfatter, musiker, billedkunstner og sceneartist som vant mange priser før han døde i 2004. Han skrev tekster innen alle sjangere. Mange kjenner seg igjen i tekstene han.

Byen

Analyse 

Dette diktet av Marit Kaldhol er fra 2002. Diktet handler om hus, og har tittelen Byen. Det rimer ikke, og er skrevet med bare små bokstaver, og det er mye oppramsing av hvilke hus som har den og den fargen på veggen.
Jeg tror at diktet betyr at du skal være selvstendig, men pliktoppfyllende på samme tid. Du må ta ansvar. Du kan bytte ut de forskjellige husene med mennesker, på tross av fargen har de samme oppgave og må stå sammen enten de vil eller ikke. Selv om arkitekten har gått, står husene som de var tenkt til å gjøre: Det blå huset står ved siden av det grå huset, og det røde huset står ved siden av der igjen.

Lyrisk tilstandsrapport for året 4002.

Analyse

Dette diktet er lagd av Jon Hjørnevik og er fra 2002, og heter Lyrisk tilstandsrapport for året 4002. Diktet handler om hvordan forfatteren ser verden 2000 år fram i tid, og alt som har skjedd innen da: Irak og USA er i krig, polene har smeltet, Belgia har blitt oversvømt, ingen kan skrive for hånd lenger, EU legges ned tre år etter at Norge ble medlem, og Norge har blitt fattige. Diktet rimer på annenhver linje og det er ingen metaforer, alt er fortalt rett fram i noe som virker som en advarende tone.
Jeg tror dette diktet er en advarsel om hva som kommer til å skje hvis ingen gjør noe. Irak og USA blir aldri enige, og det blir krig. Global oppvarming gjør så polene smelter, og da stiger havet. Belgia ligger ikke langt over havet, så det blir da oversvømt. Ingen kan skrive for hånd lenger fordi den digitale verden har overtatt alt. Hvis Norge melder seg inn i EU, vil det mest sannsynlig bety at landet står økonomisk dårlig, noe forfatteren sier senere at det gjør det faktisk: oljebrønnene har gått tette, og monarkiet i Norge er ødelagt.

Den niende katt

Analyse

Dette diktet av Lars Saabye Christensen er fra 2000. Tittelen er Den niende katt. Diktet rimer på annenhver linje, og er skrevet med bare små bokstaver. Diktet handler om Beethovens siste verk, som var hans niende. Diktet sier at han slapp katten ut i regnet, og da han slapp den inn igjen lot han den gå over et noteark og skrev noter der potene landet. Siden dette er om den niende komposisjonen, tenkte nok forfatteren at siden en katt har ni liv kunne den hjelpe Beethoven, kanskje den har hjulpet han med alle stykkene hans?
Jeg syns diktet er en interessant teori om hvordan Beethoven kunne komponere sin niende etter at han hadde blitt døv. Det er ikke helt lett å skjønne diktet, så det er nok ment for voksne, men det er også et fint lite dikt som neste får deg til å lure på om dette med katten er sant.

Haiku

Analyse

Dette japanske haikudiktet fra 1600-tallet er uten tittel, og forfatter er ukjent. Paal-Helge Haugen oversatte det til norsk i 1965. Haikudikt er kortdikt i tre linjer, og har opprinnelig totalt 17 stavelser, men det er ikke fullt så strengt nå lenger. Den første og siste linjen hadde fem stavelser hver, mens den midterste hadde sju. Dette haikudiktet starter med å sette stemningen: I haust og måneskin. Dette skjer altså en høstkveld. Så fortsetter det med å fortelle hva noen gjør: går vi saman heim. Så det er visst flere som går denne høstkvelden med måneskinn. Eller? For tredje linje sier: Eg og skuggen min.
Jeg syns linjedelinga gir deg tid til å tenke over teksten og vekke forskjellige følelser for hver linje. Første og andre gir hygge, og tredje gir medynk med denne stakkars personen som bare har skyggen sin. Høstnatta kan være en metafor for noe fint, og personen med skyggen er ensomhet. Selv om noe kan se fint ut, er det mye man ikke ser.

Dråpen

Analyse

Forfatteren Jan Erik Vold skrev dette diktet i 1981 og ga det navnet Dråpen. Den første linjen forteller hva diktet er om, nemlig dråpen. Den andre linjen forteller hva dråpen gjør. Du forestiller deg kanskje at dråpen henger på en grein. Men! Diktet tar en uventet vending når forfatteren legger på det siste ordet: ikke. Det virker som om dråpen falt mellom andre og tredje linje. Linjedeling blir brukt som virkemiddel. Tenk hvis det bare hadde vært en setning, da hadde den bare konstatert fakta om dråpen som ikke henger der. Tittelen er rett og slett Dråpen, som er essensiell i diktet.
Jeg tenker at det er en dypere mening med diktet. Det viser til at ting av og til kan ta en uventet vri. Du tror du vet noe, men nei da, der er det borte. Voksne eller eldre folk vet nok bedre hva dette innebærer: Du burde nyte øyeblikket mens du kan, for du vet aldri når det blir borte.

Grisen

Analyse

Forfatter er Inger Hagerup, og diktet er fra 1961. Tittelen er Grisen. som er hovedkarakteren i diktet. Det er et kort dikt, og satt opp så folk skal huske det og tenke over det. De to første linjene rimer, og de tre neste linjene har god klang. Metaforen kan være at grisen er mennesket, og vet hva som kommer til å skje, og tar livet med ro og har godtatt skjebnen sin. Grisen lurer på hva den er verdt etter at den er borte.
Jeg vil si at diktet er om framtida. Selv om forfatteren Inger Hagerup skrev mest barnedikt, kan diktene godt bli lest av voksne også. Dette diktet kan hjelpe deg med å godta din framtid og gjøre det beste ut av det, og ikke stresse med ting du ikke har kontroll over.